Close

Rydd opp i barnevernet!

Det er vel ikke noen underdrivelse når vi sier at barnevernet er en av de etater i Norge som får mest kritikk. Ofte går kritikken på at de ikke har grepet inn når de skulle, at de har grepet inn for sent eller at de ikke har grepet inn i det hele tatt. Mange har derfor kommet med krav om at det nå må tas grep innenfor barnevernet og ryddes opp slik at det tar slutt på negativ omtale i ulike saker. Først og fremst er det flere som lurer på hvorfor det ikke er mulig å følge den lovgivning de har blitt bedt om uten at det skal bli til gjentatte oppslag i mediene om overgrep og manglende oppfølging av barn.

For mye å gjøre

Spør man de ansatte som jobber i barnevernet så er årsaken egentlig veldig enkelt – de har rett og slett for mye å gjøre. LO og FO anbefaler at en ansatt i det kommunale barnevern skal være saksbehandler for maksimalt 15 barn, slik at de kan gjøre en god jobb og ivareta barna sine interesser. Det er tross alt den viktigste oppgaven for barnevernet. Men sannheten er at de fleste saksbehandlere ofte har ansvaret for inntil 33 barn. I hver enkel sak skal de ha full oversikt over det enkelte barn, familien og de instanser som er en del av saken. Det kan være skoler eller barnehager, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Det forventes også at saksbehandleren skal ha gode relasjoner til barnet, dra på hjemmebesøk, lage tiltaksplaner og forberede saker for behandling i fylkesnemnda. Dette blir for mange barn å ta seg av og da blir det mangler i oppfølgningen, noe som igjen skaper saker i mediene.

Det koster å spare

Dessverre for barna så blir situasjonen ikke noe bedre når kommunene stadig må spare penger på budsjettene sine. Ofte går dette utover instanser som barnevernet som må fortsette med å behandle mange saker for færre ressurser. Dette gir mindre tid til hver enkelt sak og da må disse prioriteres slik at barn vil bli utsatt for omsorgssvikt på grunnlag av manglende penger og ikke fordi de ansatte gjør en dårlig jobb. Derfor er det nå viktig at fokus blir rettet mot en opprydding i barnevernet slik at ressurser fordeles annerledes og dette er en jobb for dem som faktisk kan gjøre forandringer, nemlig kommunene og de som sitter og bestemmer over budsjettene.

Barn har krav på hjelp

Et slikt budskap har også kommet fra regjeringen i det siste. Barn har krav på hjelp og da er det opp til den enkelte kommune og sikre at dette skjer i tide. Det handler gjerne om ledelse, spesielt den øverste administrative og politiske ledelsen som må ta grep slik at barnevernet får de midler som trengs til å gjøre den jobben de er pålagt å gjøre. Flere kommuner kan få til dette med god ledelse og tilsyn med barnevernet. Som noe nytt har det også blitt satt i gang en egen barnevernlederutdanning i Trondheim og på sikt skal de som blir utdannet her være med til å løfte barnevernet. Samtidig er det også viktig at de lokale barnevernsavdelinger jobber sammen med andre deler av kommunen slik at barna får hjelp raskt og ikke må venter. Selv om det kommer inn en bekymringsmelding til barnevernet, så er det det andre deler av det kommunale hjelpeapparat som kan hjelpe i første omgang, dette gjelder familievernkontoret, helsesøster eller barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Alle har kompetanse slik at de kan bistå familien.