Close

Barnehjemsbarnas triste historie

Det er dessverre mange triste historier fra barn som har bodd på barnehjem. Det er synd at barn som har det tøft fra før av også skal få det tøft på grunn av overgrep som skjer på barnehjem rundt om i landet. Heldigvis er det ikke så slemt i dag som det var før i tiden, men fra tid til annen dukker det opp historier som kan få en til og lurer på hva mennesker som begår disse overgrep egentlig tenker på. Som nevnt var det mye verre i gamle dager og med gamle dager trenger vi ikke å gå mer enn 50-100 år tilbake. På den tiden var det mange flere barn og unge som ble plassert på institusjoner som barnehjem og skolehjem av ulike årsaker. I de fleste tilfeller skulle det være en hjelp for barna som hadde det tøft i hverdagen hjemme, men det viste seg at de langt fra ble den hjelpen de hadde behov for.

Lite nærhet for barna

Spesielt tidlig på 1900-tallet var det ganske vanlig at de ansatte på barnehjem straffet barna for de minste ting. Det var mer regelen enn unntaket at i stedet for å gi barna den nærhet og trygghet som de trengte, så ble de fysisk straffet om de gjorde de minste feil. Flere steder jobbet det nærmest sadistiske ansatte som oppfant mange forskjellige måter de kunne straffe barna på og mange ganger nærmest uten grunn. Spesielt når barna kom til å tisse på seg om natta fikk de juling og flere har fortalt om hvordan de ikke torde sove av frykt for å tisse på seg og dermed bli straffet.

Oslo kommune hadde for år tilbake mottatt langt over 1 000 søknader om erstatning fra folk som tidligere har bodd på barnehjem, på 1950- og 1960-tallet, og mange av disse forteller om straff for å tisse på seg i senga. Blant annet forteller en gutt at han bodde på barnehjem da han var seks år gammel og her kom han til å tisse på seg. Som straff ble han først fysisk straffet med slag og deretter kledd naken og plassert på stuebordet foran alle de andre barna. Han var den eneste gutten, resten var jenter og disse pekte og lo av han. En meget trist opplevelse.

Skildringer fra barn

Det finnes mange triste historier fra barn som har tilbrakt hele eller deler av oppveksten sin på et barnehjem og opplevd overgrep på mange ulike måter. Spesielt sengevætere har fått gjennomgå og selv om mange foreldre helt sikkert også har straffet barna sine innenfor husets fire vegger, så blir det likevel et overgrep når det skjer på en institusjon. Når personalet utstiller barna foran de andre barna, så blir det ikke bedre, men i mange tilfeller verre da den psykiske delen rammer barn hardere og lengre enn fysisk avstraffelse. Når barn kommer fra tøffe omgivelser hjemme, så har de et eller annet sted en forventning om at personalet på barnehjemmet skal støtte dem og hjelpe dem. Men på barnehjem før i tiden var det gjerne slik at personalet var overarbeidet og utslitte og da var tålmodigheten ikke så stor.

Dessverre blir det ofte en vond sirkel. Jo verre barna har hatt det, desto kraftigere reagerer dem og da er det enkelt å se på dem som problembarn. Det er med til at de blir værende på barnehjem lengre tid enn nødvendig da fosterfamilier ikke vil ha dem, noe som flere undersøkelser også har bekreftet.

Privacy Policy