Close

Barnehjem i Norge

Barnehjem var mer utbredt i Norge før i tiden enn hva det er i dag. På 1900-tallet var det mange barn på barnehjem og disse kom gjerne fra fattige familier som ikke hadde råd til å ha barna boende hjemme, da ble de sendt på barnehjem i stedet. Det var ganske enkelt å sende barna bort i gamle dager, men etter krigen ble det en forandring på dette. Det ble vedtatt en barnevernslov i 1953 som sa at barn kun skulle plasseres på barnehjem når det ikke var mulig med plassering i et fosterhjem. Trenden med barn på barnehjem gikk siden nedover fra 1970 og dette skyldes primært at familier og fosterforeldre i større grad tok hånd om vanskeligstilte barn. I 1980 kom det en ny lovendring som overførte ansvaret for de norske barnehjem til fylkeskommunene og siden ble det overordnede ansvar overført til staten i 2004. Dette betyr at i dag er det de såkalte oppvekst-avdelingene i de enkelte bydelene som står for plassering av barn som må på barnehjem.

Barn bor for lenge på barnehjem

For tiden er det rundt 70 barn som bor på barnehjem og grunnen til dette er at barna enten ikke har foreldre eller at foreldrene deres ikke makter å ta seg av dem. Dessverre er det mange av barna som bor på institusjon mye lengre enn det som er meningen. Ifølge loven skal de kun bo på barnehjem i tre måneder og deretter flytte videre til en fosterfamilie. Men flere av dem bor ofte der i opptil to år og dette skyldes at det mangler fosterhjem i Norge. Målet er at færrest mulig skal bo på institusjon, men for å få til dette er det nødvendig med flere fosterhjem. Man regner med at det trengs ca. 1 000 nye fosterhjem hvert år.

En av grunnene til at det tar lang tid å finne fosterhjem er at barna som skal plasseres, ofte er krevende på den måten at de har vanskelig ved å kontrollere følelsene sine.  Mange av barna kommer fra hjem for de har blitt utsatt for vold og dette gjør dem aggressive i mange situasjoner, spesielt når de blir presset følelsesmessig.

Trygge rammer for barna

Det finnes ikke mange barnehjem i Norge da behovet i dag heldigvis ikke er så stort, men de som finnes bruker store ressurser på å få barna til å føle seg trygge. Derfor brukes det f.eks. ikke straffemetoder når et barn har mistet temperamentet og vært utagerende. De som jobber på institusjonene bruker i stedet mye tid på å hjelpe barna til å forstå sine egne følelser slik at de bedre kan kontrollere de for fremtiden. På et barnehjem med 5-6 barn så kan det være inntil 30 voksne som jobber der. Disse jobber på skift og etter faste vaktplaner slik at barna vet hvem som er på jobb de ulike tider av døgnet. Dette er med til å sikre dem trygge rammer, noe som er det viktigste for barna når de ikke bor hjemme hos foreldrene sine.